Avfallsanlegg representerer en viktig samfunnsfunksjon, men det brenner regelmessig i slike anlegg. Denne studien gir et faktagrunnlag som belyser hvilke risikoer som er knyttet til branner i avfallsanlegg. Gjennom kontakt med bransjen og litteraturstudie har vi også identifisert tiltak som kan forebygge brann og begrense brannens skadeomfang og miljøpåvirkning.
I rapporten presenterer vi ulike typer avfallsanlegg og avfallsfraksjoner i Norge i dag, relevant regelverk og veiledninger, og kjennetegn ved branner i avfallsanlegg. Her har vi sett på statistikk på antall branner og omfang, vanlige årsaker til brannstart og brannstart i ulike fraksjoner. Vi har studert miljøpåvirkning fra brann i avfallsanlegg, og måter for å håndtere slokkevann ved brann. Vi har gjennomgått noen nylige, større branner i avfallsanlegg for å se på hva som skjedde og hva man lærte fra hendelsene.
Noen hovedfunn:
- Høyrisikoavfall er funnet å være blandet avfall, batterier (særlig feilsorterte batterier), elektrisk og elektronisk (EE) avfall, samt papir, papp og kartong. Blandet avfall (restavfall) peker seg særlig ut som et viktig fokusområde for å redusere den totale brannrisikoen ved norske avfallsanlegg, både ut fra rapportert hyppighet av brannstart og ut fra potensielle konsekvenser av brann for utstyr, driftsstans, miljø og helse.
- Vanlige antennelseskilder er funnet å være kompostering (selvantenning), thermal runaway i batterier, friksjonsvarme ved kverning, menneskelig aktivitet og ukjent årsak.
- Enhver stor brann vil, uansett hvilken type avfall som brenner, potensielt kunne føre til utslipp av miljøgifter til luft, vann eller grunn. All brannrøyk kan være skadelig for mennesker, og eksponering må tas på alvor. Det er behov for mer kunnskap og kompetanse omkring det å vurdere utslipp og miljøkonsekvenser i forbindelse med brannslokking.
- Økt bruk av innendørs lagring er motivert av hensyn til miljø og naboer, men det kan komme i konflikt med brannsikkerheten, særlig på grunn av dårligere adkomst for brannvesen og mulig stor varmepåkjenning på den bærende konstruksjonen i selve bygningen som huser avfallet.
- Sentrale tiltak som bør prioriteres er deteksjon og overvåking, begrense mengder avfall, orden og ryddighet, god opplæring, mottakskontroll, tilgjengelig og riktig dimensjonert slokkeutstyr, samt løsninger for å samle opp slokkevann for å unngå at miljøgifter slipper ut.
Studien er finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB), Miljødirektoratet og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Rapporten finner du her.