Mobile vanntåkeanlegg kan produsere en vanntåke som kan kjøle ned og begrense en brann på et mindre område i en bolig. Anlegget er utstyrt med følsomme detektorer som kan aktivere anlegget svært tidlig i brannforløpet, og begrense spredning av brannen og i noen tilfeller slokke brannen. Dette gir økt tid for evakuering, noe som kan være spesielt viktig for sårbare personer med risikofaktorer, som nedsatte kognitive eller fysiske funksjonsevner.

Denne studien har hatt som mål å kartlegge erfaringene med mobile vanntåkeanlegg i Norge, med tanke på hvordan kommunene har opplevd arbeidet med anleggene, og om anleggene har blitt aktivert og reddet liv. Dette vil belyse om mobile vanntåkeanlegg er et hensiktsmessig tiltak for sårbare mennesker i samfunnet, og hvilke risikofaktorer som avgjør om tiltaket er hensiktsmessig. 

Studien har omfattet litteraturstudier, spørreundersøkelser og dybdeintervjuer for å kartlegge erfaringene med mobile vanntåkeanlegg i Norge. Resultatene viser at mobile vanntåkeanlegg installert i norske boliger har blitt aktivert i forbindelse med branntilløp, og dermed begrenset eller slokket brannen. Dette har reddet liv i flere tilfeller og redusert skadepotensialet. Det er mange personer som innehar risikofaktorer som gjør at det er hensiktsmessig å installere et mobilt vanntåkeanlegg i boligen deres, men det er også unntak.

Risikofaktorene som indikerer at det er hensiktsmessig å installere mobile vanntåkeanlegg i boliger i Norge er
- Nedsatte kognitive evner
- Nedsatte fysiske funksjonsevner
- Rus- og alkoholproblemer
- Røyking
- Personen bor alene

Det er spesielt hensiktsmessig om flere av risikofaktorene er til stede samtidig. Det ble også vist at mobile vanntåkeanlegg ikke er hensiktsmessig for mobile personer som oppholder seg flere steder i boligen, og derfor ofte er utenfor anleggets dekningsområde. Mobile vanntåkeanlegg frarådes for personer som kan ha potensiale til å sabotere anlegget.

I spørreundersøkelser og intervjuer kom det frem at det er store forskjeller i hvordan norske kommunene arbeider med å tildele, installere, drifte og vedlikeholde mobile vanntåkeanlegg. I store kommuner er det flere som støtter seg på rutiner og formelle arbeidsprosesser for arbeidet. Det er derfor en større andel av de store kommunene som får anleggene ut til personer enn i de små kommunene, hvor arbeidet er mer preget av uformelle rutiner og personlige relasjoner.

Ut fra resultatene i denne studien mener vi følgende punkter bør dekkes av videre arbeid:
- Behov for ny og oppdatert kost-nytte analyse av mobile vanntåkeanlegg.
- Behov for bedre statistisk vurderingsgrunnlag for mobile vanntåkeanlegg.
- Behov for en norsk teststandard for mobile vanntåkeanlegg.
- Behov for tydelige retningslinjer for tildeling, anskaffelse, installasjon, drift og vedlikehold av mobile vanntåkeanlegg

Studien er finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).