Norge har en nullvisjon for drepte og skadde i brann. Mange av dødsbrannene som skjer i Norge er såkalte «kroppsnære branner», branner som oppstår på eller ved siden av en person. Vi har studert disse brannene og sett på hvilke tiltak som finnes for å forhindre og begrense dem, ettersom lovpålagte brannsikringstiltak, som f.eks. røykvarsler, manuelt slokkeutstyr og for noen bygg automatisk slokkeanlegg, ofte ikke er nok.
Målet i dette prosjektet har vært å undersøke hvilke tiltak som finnes og som er i bruk for å forhindre og begrense kroppsnære branner. Det har også blitt undersøkt hvilke tiltak de som jobber med personer med nedsatt funksjonsevne, og andre med risikofaktorer, anser som praktisk å benytte og eventuelt har god erfaring med. Basert på dette har vi foreslått løsninger og tiltak som kan forhindre eller begrense kroppsnære branner.
Først vil vi understreke viktigheten av et godt samarbeid mellom offentlige aktører. Gode kartleggingsverktøy som hjelper helse- og omsorgstjenesten med å vurdere om brannsikkerheten til de som mottar tjenester er tilstrekkelig ivaretatt, er svært viktig. De som skal bruke kartleggingsverktøyene må ha god opplæring. Informasjon til personer med risikofaktorer om brannsikkerhet og hvilke tiltak som finnes for å øke deres brannsikkerhet er også viktig. For dette arbeidet vil hjemmebesøk, gjerne med involvering av pårørende, være en sentral brikke for å nå fram med informasjonen til personer som trenger det.
Mange kroppsnære branner starter i forbindelse med røyking. Trygge røykevaner er viktig for å begrense forekomsten av kroppsnære branner, og gode stabile askebegre, glass med vann til å stumpe røyken i, røykeforklær og flammehemmende sengesett er tiltak som kan bidra til dette. For personer som har redusert førlighet kan en røykerobot sikre at røyken ikke havner i klærne. I siste instans kan et mobilt vanntåkeanlegg, med tidlig aktivering og dyser plassert i områdene der personen pleier å befinne seg, redde liv. Et annet tiltak som høster gode erfaringer er røykvarslere tilknyttet trygghetsalarmen. Personer vi intervjuet erfarte at de som er på vakt for trygghetsalarmen ofte er raskere på stedet ved uttrykning, sammenlignet med brann- og redningsvesenet, og tjenesten avlaster også brann- og redningsvesenet. Å skifte kilder til åpen ild, som levende lys og sigaretter, til elektriske alternativer er også et godt tiltak.
Studien er finansiert av Direktoratet for samfunnssikkerhet og beredskap (DSB) og Direktoratet for byggkvalitet (DiBK).
Hele rapporten (pdf) finner du her:
https://risefr.no/media/rapporter/rise-rapport-2025-7-forebygging-av-kroppsnare-branner.pdf